Aktuelt

Mat og mangrover

Mat og mangrover                                                                                                        

Artikkel publisert i Rjukan Arbeiderblad, 6. oktober 2007 Tekst og foto: Ron Bruinvis.

Sakte glir langbåten inn i en liten bukt. Kjempetrær tårner seg opp over oss, mens røtter danner et ugjennomsiktig virvar. Jeg så hvordan en sølvhegre forsvant i jungelen med trege vingeslag. Håpet mitt er at han har satt seg ned på en av kjemperøttene, som er så karakteristisk for den tropiske mangroveskogen. Denne skogstypen er tilpasset saltvann og mangfoldet er enormt. Vi er fordelt på to båter og er underveis i Reserva Natural Privada Manchon Guamuchal ved Stillehavet. Inn i det eksotiske. Den norske gjengen består av åtte personer, enten gjest på turen eller direkte knyttet til Vennskapsgruppe Tinn – Reu. I tillegg til oss skipperne og tre politimenn, er flere familier fra Reu med oss. Også disse er aktive i vennskapsarbeidet og enkelte har vært i Tinn før. Vi nordmenn har vært på tur i om lag en uke, men det virker mye lengre. Opplevelsene har stått i kø de siste dagene og kommer til å trenge god tid til å fordøyes. Svetten renner i strie strømmer, men stemningen er på topp. Eksotiske fuglelyder fyller luften, sommerfugler store som blåmeis flagrer rundt og fisker med to par øyne piler til side, både over og under vannet. I luften bruker de det øverste paret, i vannet det nederste. Stativet mitt er godt plantet i båten, som ligger uventet stabil. Hvis jeg skal ha utbytte av telelinsa mi, er jeg helt avhengig av det. Gripende fattigdom. Jeg er fristet til å skrive at erfaringene er bare gode siden vi blir møtt med så mye gjestfrihet. Men å se fattigdom uten sidestykke ved siden av stor rikdom er ikke noe særlig å glede seg over. Bølgeblikkskur med åpen ild står i skarp kontrast til villastrøk med piggtråd og bevæpnede vakter. Guatemala har en lang vei foran seg mot sosial rettferdighet. I stua hjemme kan arbeidet Vennskapsgruppen står for, virke som en dråpe i havet. Men for de ca. 1500 innbyggerne i Monte Cristo betyr det alt. ”To be or not to be” sier en klassisk setning. Som naturfotogaf kan jeg prise meg lykkelig over å sitte i den første båten, som nå har dempet farten. Skipperen har skjønt håndtegnet mitt. Jeg er sikkert ikke den første med slikt utstyr han ser. Mellom røtter og greiner skimtes den store hvite fugl så vidt gjennom. Over oss svever en ørn uten et eneste vingeslag. Lenger bort kaster fiskere ut det tradisjonelle fiskegarnet.

Fiskesuppe på kaia

Mens vi koser oss, er andre i full gang med forberedelser. Ved kaia kokes en tradisjonell fiskesuppe som går inn i bokprosjektet, startet av Erik Bugge. I Monte Cristo forberedes en kjempefest til åpningen av ”Jardin Infantil Vidar Stang”. At den nye barnehagen oppkalles etter Fagforbundets leder i Telemark, vet verken vi eller Vidar selv her og nå. Heller ikke at noen få rørelsestårer kommer til å trille hos flere av oss, når vi opplever hvor mye disse folkene har satt i stand med såpass lite tilgjengelig. De gir av det de har. Min oppgave er å feste alt på minnekortet i kamraet. Det er nok en utfordring å ta bilder i et mørkt røykfullt kjøkken ved 40 grader, men jeg er utrolig takknemlig for å kunne oppleve dette. Uten Eriks initiativ med kokeboka og uten Miguel Utreras’ innsats som koordinator, tolk, guide og gledesspreder, hadde disse opplevelsene vært utenkelige.

Mellom to permer

Et øyeblikk vurderer fuglen å stikke av. Den går litt ned i knærne og kaster et skapt blikk mot oss. Men til vår glede bestemmer han seg for at vi ikke er så farlige likevel og blir stående. Utløseren betjenes nesten instiktivt. Med fem bilder pr sek. Går det fort unna. Et vises bra nok til å gå inn i mappa, sammen med 2000 andre, som danner bildegrunnlag til ”Vennskap mellom to permer” …..

  Tekst: Egil Stensrud Rjukan Arbeiderblad, torsdag 24 april 2008 :

Innbyggere i Tinn har gjennom Vennskap Tinn-Reu vært med å bygge opp skole, forsamlingshus og, ikke minst, vennskap med innbyggere i landet.
Fagforbundet i Tinn og resten av Telemark har parallelt snart bygd opp et lite bysamfunn på en slette utenfor byen Reu. Her har familier av jordløse fått en ny start gjennom hjelp fra norske venner.
I ulike artikler har RA berettet om arbeidet og framgangen i de fattige områdene. Den tidligere norske ambassadøren i landet har gjennom lang tid og på nært hold fulgt arbeidet Vennskap Tinn-Reu har gjort. Han er imponert.
En modell
– En av de største gledene jeg hadde som norsk ambassadør i Guatemala, var å se hvordan det ekte og breie solidaritetsengasjementet til Fagforbundet Telemark og Vennskap Tinn-Reu faktisk var med på å gi et bedre liv og håp om ytterligere framgang for Monte Cristo og mange mennesker ellers i Retalhuleu-området, sier
Lars Fure til RA.
Oppstarten av landsbyen Monte Cristo er en direkte konsekvens av at Steinar Miland og en delegasjon stoppet bussen da de kom over 1500 fortvila jordløse bønder som hadde slått seg til ved en av motorveiene. Utenriksdepartementet ble varslet.
Fagforbundet og norske bistandsorganisasjoner engasjerte seg. Et område som en av de store jordeierne hadde lagt brakk, ble kjøpt opp, og siden har innbyggerne med god hjelp fra Norge og egne krefter bygd opp et levedyktig samfunn.
Fure sier at Monte Cristo allerede er en modell.
– Monte Cristo blir sett på som en modell for sameksistens og utvikling i et land som fremdeles er prega av splittelse og undertrykkelse, sier Fure.
Hatt mye å si
Han er spesielt imponert over innsatsen til Miguel Utreras fra Atrå.
– Inntrykket mitt er at de lokale samarbeidspartnerne oppfatter telemarkingene sitt engasjement som seriøst og ekte, uten materielle egeninteresser som motivasjon. Av uvurderlig betydning for troverdigheten hos lokalbefolkningen er at dere har stilt med en person som Miguel Utreras. Han opptrer som tolk, og som en troverdig kulturformidler. Det var påfallende å observere hvordan interessen for det som skjedde i Monte Cristo har økt i områdene rundt, også blant politikerne der, sier Fure.
– Det jeg ble mest imponert over, var ikke bare hvor bredt, dypfølt og uselvisk engasjementet var, men også hvordan en gjennom ulik kanaler og tilknytninger greier å trekke inn materiell hjelp og støtte til menneskene i Reu.
Han skulle gjerne sett litt av dette engasjementet hos den herskende eliten. Fure mener lokalsamfunnene ikke bare trenger materiell hjelp for å komme opp på et bærekraftig nivå, men også hjelp til å få et velfungerende lokaldemokrati og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
– Den forståelsen er der fra Tinn og Fagforbundets side, sier han.
– Det nytter?
– Ja, ingen skal være i tvil om at hjelpen fra Telemark til Monte Cristo og Reu har hatt mye å si, slår en engasjert Fure fast.

 

mottakelsen på Buverud

mottakelsen på Buverud

 – Det er fantastisk inspirerende å møte en så stor gruppe mennesker med unik kompetanse, som har et så stort engasjement i samme prosjekt. Det er morsomt å se at det er så mange forbindelser mellom Guatemala og Norge via vennskapssamarbeid med flere norske kommuner, sier ambassadør Lars Ole Vaagen.
Imponert
Han satte stor pris på mottakelsen på Buverud, der han og kona, Julia Gonzales fra Chile, ble servert chili con carne og fikk høre mer om prosjektene i Guatemala.
Han er imponert over historien om Tinn og Guatemala.
I 2000 ble det gjort vedtak om vennskapssamarbeid i formannskapet og stiftelsen av Vennskap Tinn-Reu. Snart kunne et skoleprosjekt settes i gang i Reu, og skoleelevene i Tinn engasjerte seg i innsamlingen av penger.
Bøen og Haukås-Lurås skoler sender 100 leker til barn i Guatemala. Lag og foreninger kommer med sine bidrag, og Tinn Kommunale Forening blir med i arbeidet og tomten til skolen i ”Vista Hermosa” ble kjøpt.
Det ble starten på kommunesenteret med barnehage og skole, voksenopplæring og verksteder. Det hele i regi av Tinn-Reu.Senteret kostet 1,2 millioner og ble realisert ved hjelp av støtte fra Norad og bidrag fra Tinn.
– Stort prosjekt
I 2004 kom Fagforbundet i Telemark med leder Vidar Stang inn i arbeidet for ”Mayaer uten jord” i Guatemala.
I fjor ble barnehagen, et kvinnekontor og et kommunesenter i Monte Cristo innviet for de 1500 mayaene som stod på bar bakke da hjelpen kom.
Norad dekker 90 prosent av utgiftene til utviklingsprosjekter, så når Fagforbundet ga 250 000 kr, ble det til sammen 2,5 millioner kroner til senteret.
– Det var Petter Skauen som i mange år har hatt en sentral rolle i landet etter det store jordskjelvet i 1976 via Kirkens Nødhjelp, som fortalte meg om Rjukan, Tinn og Telemarks engasjement. I sommer fikk jeg lov til å legge ned grunnsteinen til ungdomsskolen som skal bygges i Monte Cristo. Da var ingen fra Norge til stede, men de lokale fortalte meg at de nettopp hadde hatt besøk av landbrukselever på Søve. Da fikk jeg innblikk i prosjektet som jeg må si er ganske stort. I Monte Cristo var utgangspunktet at de fant noen flyktninger, mayaer som var overlatt til seg selv. Nå har de fått jord og et kommunesenter med barnehage, der det stod Vidar Stang med store bokstaver på huset, og med plass til 400. Det er veldig flott, sier Vaagen.
En modell.
Han tror at vennskapssamarbeidet kan være en god modell for norsk utviklingsarbeid.
– Det er nok av ”hvite elefanter” som ikke blir brukt. Men Tinn-Reu og Fagforbundet satser på samarbeid med mayaene og utvikling etter deres behov. De undersøkte behovet for en ungdomsskole i Monte Cristo før de satte i gang. Det er tiltak vi på ambassaden setter pris på, for det er mange som faller ut av skolen. I det hele tatt synes jeg vennskapssamarbeidet er et fantastisk supplement til den viktige rollen Norge spiller i fredsprosessen i Guatemala, sier Vaagen, som startet i stillingen som ambassadør i mai.
Denne uka var Vaagen imidlertid ikke så langreist. Han og kona har kjøpt en liten hytte ved Rjukan Fjellstue, så han kommer nok til å vise seg mer lokalt i Tinn.
Det lover også godt for kontakten med vennskapssamarbeidet Tinn-Reu, Fagforbundet og andre som har kommet til underveis, som landbruksskolen på Søve og Tinn Energi.
– Sans for stedet.
– Jeg hadde ikke vært på Rjukan før for et par år siden. Da kjøpte jeg og kona en liten hytte på Berge ved Rjukan Fjellstue. Nå har jeg fått sans for stedet – det er spennende. I helga var vi en flott tur til Helberghytta. Vi skal holde kontakten med vennskapsgruppa selv om Norge nå trapper ned engasjementet i Guatemala. Men vennskapssamarbeidet er i tråd med utenriksminister Jonas Gahr Støres refleksprogram, som går ut på å få hele Norge engasjert i utenrikspolitikken. Vennskapssamarbeidet viser at resultatet kan være vel så stort ved lokalt engasjement, som når det sitter byråkrater i Oslo. Menneskelig kontakt gir det ekstra løft.
Nestleder i Vennskapssamarbeidet og koordinator for både den frivillige innsatsen i Tinn, for Fagforbundet og for Norad, Miguel Utreras, setter pris på at ambassadøren tok seg tid til å hilse på.
Viktig besøk.
– Det er veldig viktig. Vi har alltid hatt veldig god kontakt med ambassaden i Guatemala, og det er veldig viktig for oss at den nye ambassadøren har samme holdning til det arbeidet vi driver. Ambassadøren har kontakt med mange organisasjoner, og det er viktig, mener Utreras.
Han har vært med i Vennskapssamarbeidet Tinn-Reu siden starten og forteller at arbeidet fortsetter.
– Vi håper å få til en næringshage i Vista Hermosa, og vi vil bygge et lokalt marked i Monte Cristo. Vi jobber videre med hiv og aids, og vi vil prøve å finne en løsning slik at beboerne der får vann til landbruket og reint drikkevann. Det er et problem. Så vil vi fortsette å arbeide for demokratiet i Guatemala, sier Miguel Utreras.
Han har ikke tall på hvor mange ganger han har vært på besøk i landet, og hvor mange delegasjoner han har ledet.
– Det er viktig at vi kommer for å bli kjent med kulturen og med menneskene der. De som er med i delegasjonene fra Norge kan fortelle videre om det de har sett og spre engasjement. Dessuten øker respekten og tilliten når mennesker møtes. Det nytter ikke å bare sende penger og tro at de kan løse problemene aleine. Vi får til veldig mye samarbeid på denne måten.

I dag går Maria Pacheco Kjerringsveiven. Fredag formiddag holdt hun foredrag for arrangørene av fjellmarsjen, kommunestyremedlemmer, Vennskap Tinn-Reu og andre interesserte. Hun er direktør og gründer av organisasjonen ”Kiej de Los Bosques” i Guatemala. For tiden pendler hun mellom hjemlandet og Washington i USA.
Organisasjonen jobber med å etablere bedrifter i utkantområder i Guatemala, spesielt kvinnebedrifter blant urfolket.
Mette unger.
– Spør disse kvinnene hva de helst vil, så svarer de alltid: – Vi trenger inntekter så vi kan mette ungene våre og få dem på skolen. De viser en voldsom vilje til å lage sine egne arbeidsplasser, det kan være innen matproduksjon eller håndverksprodukter. De har mange gode produkter, men trenger hjelp for å tilpasse produktet til markedet osv., sier Pacheco.
Tidligere i uka hadde hun møte med Ingrid Schulerud, avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet, også kjent som kona til statsministeren. Hun tok opp de samme temaene på Rjukan.
– Kjerringsveiven har støttet innkjøp av symaskiner tidligere, og vi håper på å få til liknende prosjekter i framtiden. Vi får se, men viljen er klar på begge sider, sa hun før møtet.
Hun hadde også med seg joggesko til lørdagens marsj.
Kvinner på marsj.
– Jeg gleder meg til den turen. Tror du joggesko holder? Jeg er virkelig imponert over naturen og ikke minst hvordan dere har organisert samfunnet deres. Et høyt nivå. Virkelig inspirerende. Dere skal vite at dere her i Tinn har en høy stjerne etter innsatsen dere har gjort og gjør i Monte Cristo, en hel by har de jordløse bygd opp med god hjelp fra dere, og selvsagt Reu. Norge regnes som en god venn av folket i Guatemala, understreker hun.
– Kanskje det blir en Kjerringsveiv i hjemlandet også?
– Ja, jeg ser ikke bort fra det. Det er noen i hjemlandet som faktisk sysler med tanken om å samles om en turmarsj for kvinner. Vi har mange fjell og noe slikt kunne gitt oss ny inspirasjon. Nå får vi se hvilken form det blir, uansett skal vi sende mange invitasjoner hvis det blir noe av, sier en opplagt Pacheco.

RA – Tom Martin KJ. Hartviksen

Seks av de åtte damene som står bak en av Norges mest populære turmarsjer for kvinner, Kjerringsveiven, satte seg på flyet 7. januar. Det var starten på et ti dager langt opphold i en hel annen verden.
Anne Helene Moe forteller at damene var usikre på om de ville bruke penger på å reise til Guatemala. Var det ikke bedre å bli hjemme, og heller sende mer penger nedover?
– Men vi ble fortalt at det var viktig at vi fikk førstehåndsinntrykk av hva pengene gikk til, og hvordan det faktisk er i Guatemala. Og etter å ha vært der, så tror vi det var riktig av oss å reise. Vi fikk kontakt med mange miljøer, vi fikk se hvordan forskjellige kvinnegrupper har organisert seg, og vi fikk se at det vi bidrar med fra Tinn virkelig hjelper, sier Moe.
Systue.
For tre-fire år siden var det ingenting annet enn sletter der. I dag er Monte Cristo blitt en liten by hvor tidligere jordløse har bygd sitt eget samfunn. Mye av hjelpen har kommet fra Tinn og Telemark.
Kjerringsveivdamene har blant annet bidratt med penger til en systue.
– Der stod de litt fast akkurat nå. Kvinnene som skal jobbe der har hatt mer presserende oppgaver å ta seg av. Men vi ble bedt om å engasjere oss videre i systua. Målet er at kvinnene etter hvert skal lage produkter for salg, slik at de kan tjene penger til seg og sine. Det kan blant annet sørge for at familien får råd til å la barna gå på skole. I Guatemala er det skolerett, men ikke skoleplikt. Dette fører til at mange holder barna hjemme, slik at de kan jobbe og tjene penger.
Moe og de andre damene fikk se mange kvinneprosjekter. Noen arbeider med kyllinger, andre med tomater og bønner.
– Noen prosjekter er vellykket, men andre må jobbes mer med. Uansett var det imponerende å se hva de har bygd opp i Monte Cristo i løpet av så kort tid.
Møtte ambassadøren.
Kjerringsveivdamene gjennomførte også flere møter mens de var i Guatemala. Blant annet møtte de andre kvinneorganisasjoner.
– Vi hadde møte med etisk handelslag. Sammen med profesjonelle designere lager kvinner produkter som de håper å selge i den vestlige verden. Jeg kan for eksempel nevne at jeg sjøl kjøpte et smykke i Guatemala for 45 kroner. Da jeg var i Oslo denne uka, fant jeg akkurat samme smykke der. Da var prisen 495 kroner. Men det var moro å se produktene fra Guatemala også finnes her, sier Moe.
I tillegg til møter med organisasjoner, prosjekter og personer, ble damene invitert til ambassadør Lars Vaagen.
– Også der var andre organisasjoner til stede. Vi diskuterte forskjellige ting, blant annet hvordan vi kan samarbeide. I forlengelse av turen skal vi i Kjerringsveiven også diskutere hvordan vi skal bidra framover.
Vi må også se på vårt eget arrangement, og utvikle det. For uten deltakere, får vi ikke noe overskudd til å bidra i Guatemala.
Ny marsj?
Underveis på turen møtte damene representanter fra organisasjonen Vital Voices. De ønsker å starte egen kvinnemarsj i Guatemala, og lurte på om Kjerringsveiven kunne bidra med gode råd.
– De ønsker en søstermarsj. Vi i Kjerringsveiven har tidligere tøyset med at vi skal forsøke å få små Kjerringsveiv-arrangementer rundt om i verden, men nå kan det nesten bli en realitet. Vi ønsker i så fall at de har prinsipper som er i overensstemmelse med våre prinsipper. For eksempel at marsjen skal være åpen for alle kvinner, også mayakvinnene.
Fortsatt gjenstår mye arbeid før Monte Cristo og Guatemala er i nærheten av å kunne sammenlignes med moderne samfunn. Men bidragene fra Tinn-Reu – vennskapet og andre i Tinn og Telemark har noe for seg.
– Vi sitter igjen med mange følelser. Vi er veldig ydmyke i forhold til den gleden damene der nede utrykker for så lite. De utviser stort samhold, og en sterk vilje til å få bedre liv. De har fått håpet tilbake, og målet deres nå er en bedre framtid for barn og barnebarn. Men de lo godt da de hørte at vi hadde fritid, og de lo i hvert fall over at så mange kvinner i Norge betaler for å gå en ni kilometer lang marsj, smiler Moe.
Turen til Guatemala har vært lærerik – og Kjerringsveivdamene er ikke i tvil om at de vil fortsette å hjelpe.
– Det hjelper å hjelpe! Ikke minst hjelper det folket der nede at de blir sett, og at de får anerkjennelse for det de gjør. Det tror jeg er utrolig viktig, sier Anne Helene Moe.

RA – Tom Martin KJ. Hartviksen

Bystrøm var med som Tinn Energis representant. Selskapet har gitt 50.000 kroner til sikkerhetsutstyr til det lokale e-verket i Monte Cristo, og Bystrøm lærte bort hvordan utstyret fungerer. I tillegg holdt han førstehjelpskurs.
Likevel var det åpningen av en ny ungdomsskole som har ført til at Bystrøm nå engasjerer seg enda mer for Monte Cristo og Guatemala.
– Det er slik at skolene skal bygges først, og deretter må det søkes om at de lokale myndighetene overtar driften. Men dette kan ta to år. På denne ungdomsskolen jobber i mellomtida to personer som lærere på dugnad på kveldstid, i tillegg til vanlig jobb. Jeg selger bilder nå for å hjelp med finansieringa fram til myndighetene overtar drifta av skolen, sier Bystrøm.
Bildene ble tatt fra helikopter i november i fjor. Bystrøm har blant annet fotografert fra Dale til Krosso, og det skulle være muligheter for både bedrifter og privatpersoner å få gode motiver av egne eiendommer.
– Så langt har salget gått bra. Kommunen har kjøpt bilder, og det samme har en rekke bedrifter og privatpersoner. Foreløpig har jeg solgt for 75.000 kroner. Målet er å nå 100.000 kroner, sier den engasjerte fotografen.
Også Bystrøm er helt klar på at hjelpen som kommer fra Tinn til Guatemala hjelper.
– De er så takknemlige for så lite. En normal månedslønn der nede er 800-1000 kroner, altså det samme vi tjener på en dag. Forskjellen mellom vårt og deres samfunn er enorm. De ligger 50-70 år bak oss. Alt er nedslitt og gammelt, sier Stein Øyvind Bystrøm, som ber potensielle bildekunder ta kontakt.Siden år 2000 har Fagforbundet drevet bistandsarbeid i byen Monte Cristo i Guatemala. Onsdag hadde vennskapsforeningen Tinn-Retalhuleu storfint besøk for å vise Guatemalas ambassadør i Norge hvilke krefter som ligger bak og støtter opp om Fagforbundets prosjekter i byen Monte Cristo.
Det ble en kveld preget av solidaritet og vennskap. Eller som ambassadør Juan Leon Alvarado selv uttrykte det:
– Dere bor i et kaldt land, men består av et folk med varme hjerter.
Han hadde nettopp vært vitne til at Stein Øyvind Bystrøm hadde overrakt en sjekk på 74.500 kroner til Fagforbundet i Telemark som videre støtte til forbundets skoleprosjekt i Monte Cristo.
Inntekt av solgte bilder.
Pengene som Bystrøm overrakte til Vidar Stang, kommer fra salg av fotografier han har tatt fra mange områder i Tinn.
– Det er stort sett bedrifter i Tinn som har kjøpt bildene. De har visst hva som har vært intensjonen med fotosalget. Derfor er jeg selvsagt kjempeglad over at så mange firmaer har vist vilje til å støtte opp om å kjøpe bilder hvor overskuddet i sin helhet skal gå til et av Fagforbundet prosjekter i Guatemala. Jeg har selv vært så heldig å ha vært i Guatemala, og det var etter denne turen som ga sterke inntrykk, jeg bestemte meg for å forsøke å hjelpe til på denne måten, sa Stein Øyvind Bystrøm da sjekken ble overlevert Vidar Stang.
En pengegave som utvilsomt rørte både Stang og ambassadør Juan Leon Alvarado. De var synlig rørt over hva Bystrøm hadde fått til på kort tid.
Det nytter.
Vidar Stang ga en grei historisk oppsummering over hva Fagforbundet i Telemark har bidratt med siden 2000.
– – Det som jeg opplever om unikt i denne relasjonen vi har fått med byen Monte Cristo, er Norads evne og vilje til å støtte arbeidet vårt i Guatemala. Et slikt samarbeid varer normalt i tre år, men fordi prosjektene våre har gitt så gode resultater, har Norad bestemt å forlenge avtalen med ett år. Det fantastiske er at dersom vi stiller opp med en krone, så stiller Norad opp med ni ganger så mye. Det er hovedrunnen til at vi har klart å reise fem millioner kroner i dette samarbeidet. Og det vi er spesielt stolte av, er at hver eneste krone vi har gitt har gått til det som det har vært ment til – og kan dokumenteres, samtidig som vi har fått bevis for at det nytter, fortalte Vidar Stang med voldsom entusiasme.
Hygget seg.
Selv om ikke alt for mange hadde funnet veien til Atrå samfunnshus denne gangen, var det tydelig at de som var der storkoste seg. Ikke minst fordi de fikk servert en lett blanding av kultur og nyttig informasjon, samtidig som de fikk stifte bekjentskap både med Guatemalas ambassadør og ambassadens 1. sekretær.
– Jeg har vært ambassadør i Norge i syv måneder. Denne turen til Tinn har vært særdeles verdifull for oss. Her har vi fått møte både ordfører og fått sett museet på Vemork i tillegg til å møte alle menneskene som er knyttet opp mot for oss et verdifullt vennskapssamarbeid med utvalgte steder i Guatemala. Slikt gjør inntrykk, sier Juan Leon Alvarado og Jose Rodrigo Reyes.
De benyttet anledningen til å fortelle de fremmøtte at de mer enn gjerne kom tilbake ved en senere anledning.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer er lukket